Påslag på strøm er pristillegget strømselskapet legger oppå spotprisen, og det er her selskapet tjener pengene sine. Skjønner du hvordan påslaget fungerer, ser du raskt hvilke avtaler som faktisk er billige – og hvilke som bare ser billige ut.
Denne guiden forklarer hva påslag på strøm er, hvor mye et lavt påslag bør være i 2026, og hvordan du unngår lokketilbud og kampanjepåslag. Vi bygger på faktagrunnlag fra Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet, blant annet saken der Agva Kraft ble sanksjonert for å skjule et påslag på 14,9 øre/kWh.
- Påslag på strøm oppgis i øre per kWh og legges oppå spotprisen – det er strømselskapets fortjeneste.
- I tillegg til påslaget kommer som regel et fast månedsgebyr (fastbeløp) du må regne inn i totalprisen.
- Forbrukerrådet har målt påslag fra 0 til over 30 øre/kWh – forskjellen kan bli flere tusen kroner i året.
- Pass deg for lokketilbud: et lavt eller negativt kampanjepåslag øker ofte kraftig når kampanjeperioden er over.
- Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet har slått ned på skjulte påslag – du har rett til å vite den reelle prisen.
Hva er påslag på strøm?
Påslag på strøm er et fast pristillegg som strømleverandøren legger oppå innkjøpsprisen på kraft – som regel spotprisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Spotprisen er markedsprisen og bestemmes time for time, mens påslaget er en margin leverandøren selv velger. På en typisk spotavtale betaler du altså spotpris + påslag + et eventuelt månedsgebyr. Selve påslaget er strømselskapets fortjeneste på hver kilowattime du bruker.
Påslaget oppgis nesten alltid i øre per kilowattime (øre/kWh). Bruker du 16 000 kWh i året, og påslaget er 5 øre/kWh, betaler du 800 kroner i året bare i påslag – uavhengig av hvor høy eller lav strømprisen ellers er. Jo høyere forbruk, jo mer betyr påslaget i kroner og øre. Derfor er påslaget en av de viktigste tallene å sammenligne når du skal velge strømavtale, og det eneste prisleddet leverandøren faktisk konkurrerer på når spotprisen er lik for alle.
Påslag, månedsgebyr og andre kostnader
Påslaget er ikke den eneste kostnaden strømselskapet legger på. De fleste avtaler har også et fast månedsgebyr (også kalt fastbeløp eller abonnementsavgift) som du betaler uansett hvor lite strøm du bruker. To avtaler med samme påslag kan derfor ha helt ulik totalpris hvis den ene har 0 kroner i månedsgebyr og den andre tar 49 kroner i måneden. For å sammenligne riktig må du regne påslag og månedsgebyr sammen, og gjerne gjøre om månedsgebyret til øre/kWh ut fra ditt eget forbruk.
- Spotpris: markedsprisen på kraft, lik for alle leverandører i ditt prisområde.
- Påslag: fast tillegg i øre/kWh oppå spotprisen – leverandørens margin.
- Månedsgebyr / fastbeløp: fast kronebeløp per måned uavhengig av forbruk.
- Nettleie og avgifter: betales til nettselskapet og staten, ikke til strømselskapet, og er lik uansett hvilken strømavtale du velger.
- Eventuelle tilleggsgebyr: f.eks. fakturagebyr, papirfaktura eller gebyr for å ikke ha avtalegiro.
Lokketilbud og kampanjepåslag – påslag-fellen
Den vanligste fellen er kampanjepåslag, et kunstig lavt – eller til og med negativt – påslag som bare gjelder en kort periode. Tilbudet ser uslåelig ut i prissammenligningene, men når kampanjeperioden er over flyttes du automatisk over på en ordinær avtale med langt høyere påslag. Et godt dokumentert eksempel er Agva Kraft, som tilbød en spotkampanje med negativt påslag og null månedsgebyr den første tiden, men flyttet kundene over på en av markedets dyreste spotavtaler med 49 kroner i måneden og hele 14,9 øre/kWh i påslag når kampanjen var slutt.
Forbrukertilsynet slo ned på nettopp denne typen markedsføring, og Agva Kraft ble sanksjonert for å skjule hva prisen ble etter kampanjeperioden. Forbrukerrådet har i tillegg klaget inn et stort antall strømselskaper for avtaler de mener er ulovlige, og Forbrukertilsynet har avdekket lovbrudd hos samtlige av de største selskapene de har ført tilsyn med. Lærdommen er enkel: la deg aldri lokke av et lavt kampanjepåslag uten å sjekke hva det ordinære påslaget blir etterpå.
Hva er et lavt påslag i 2026?
Forbrukerrådet har målt at påslag på strøm varierer fra rundt 0 øre/kWh helt opp til over 30 øre/kWh. Med et normalforbruk på 16 000 kWh kan forskjellen mellom det billigste og det dyreste påslaget utgjøre flere tusen kroner i året – Forbrukerrådet har pekt på forskjeller på opptil 5 600 kroner årlig. Påslaget alene avgjør altså ikke om du har en god avtale, men det er en svært god indikator.
I 2026 regnes et påslag på rundt 0–3 øre/kWh som lavt og konkurransedyktig, forutsatt at månedsgebyret samtidig er lavt. Ligger påslaget over 5–6 øre/kWh, eller har avtalen et høyt månedsgebyr i tillegg, betaler du mer enn nødvendig. Vær spesielt skeptisk til negative påslag som markedsføres aggressivt – de er nesten alltid tidsbegrensede kampanjer. Et stabilt, lavt påslag uten utløpsdato er som regel et bedre valg enn et negativt påslag som varer i to måneder.
Slik finner du avtalen med lavest påslag
Start med å se på totalkostnaden, ikke bare påslaget i overskriften. Regn sammen påslag og månedsgebyr ut fra ditt eget årsforbruk, så du sammenligner avtaler på like vilkår. En avtale med 2 øre/kWh i påslag og 39 kroner i måneden kan fort bli dyrere enn en med 4 øre/kWh og null månedsgebyr hvis du har lavt forbruk.
Les alltid det som står med liten skrift om kampanjeperiode og ordinær pris. Hvis et lavt påslag er merket som kampanje, finn ut hva påslaget blir etterpå og hvor lenge kampanjen varer. Velg helst en spotavtale med fast, lavt påslag uten bindingstid, slik at du enkelt kan bytte hvis selskapet setter opp prisen. Bruk en uavhengig prissammenligning – som finnbilligste.no – som viser totalpris og oppdaterte påslag, framfor å stole på selskapenes egen markedsføring.
Dine rettigheter (Forbrukertilsynet)
Du har rett til å vite hva strømmen faktisk koster før du inngår avtale. Forbrukertilsynet krever at strømselskapene oppgir prisen på en tydelig og ikke-villedende måte, og at både påslag, månedsgebyr og hva prisen blir etter en eventuell kampanjeperiode kommer klart fram. Skjulte påslag og lokketilbud der den ordinære prisen holdes tilbake, er i strid med markedsføringsloven – det var nettopp dette Agva Kraft ble sanksjonert for.
Selskapet kan heller ikke endre påslaget eller andre vilkår uten å varsle deg i god tid, og du skal som hovedregel kunne si opp en løpende spotavtale uten gebyr. Opplever du at du er blitt villedet av markedsføringen, kan du klage til selskapet og bringe saken inn for Elklagenemnda. Mener du at markedsføringen er ulovlig, kan du tipse Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med bransjen. Forbrukerrådet tilbyr i tillegg uavhengig veiledning om strømavtaler.
Relaterte sider
Ofte stilte spørsmål
Hva er påslag på strøm?
Påslag på strøm er et fast pristillegg, oppgitt i øre per kWh, som strømselskapet legger oppå spotprisen. Det er leverandørens fortjeneste, og kommer som regel i tillegg til et fast månedsgebyr.
Hvor høyt er et normalt påslag på strøm i 2026?
Påslag varierer fra rundt 0 til over 30 øre/kWh ifølge Forbrukerrådet. Et påslag på 0–3 øre/kWh regnes som lavt og konkurransedyktig i 2026, mens påslag over 5–6 øre/kWh er dyrt – spesielt om det kommer et høyt månedsgebyr i tillegg.
Hva er forskjellen på påslag og månedsgebyr?
Påslaget regnes per kilowattime du bruker (øre/kWh), mens månedsgebyret er et fast kronebeløp du betaler hver måned uansett forbruk. For å finne den billigste avtalen må du regne begge deler sammen ut fra ditt eget årsforbruk.
Hvorfor er negativt påslag ofte en felle?
Et negativt eller svært lavt påslag er nesten alltid et tidsbegrenset kampanjetilbud. Når kampanjeperioden er over, flyttes du gjerne over på en avtale med mye høyere påslag. Agva Kraft ble sanksjonert av Forbrukertilsynet for å skjule at påslaget steg til 14,9 øre/kWh etter kampanjen.
Hvilke rettigheter har jeg mot skjulte påslag?
Du har rett til tydelig prisinformasjon før du inngår avtale, inkludert hva prisen blir etter en kampanjeperiode. Skjulte påslag og villedende lokketilbud er i strid med markedsføringsloven. Du kan klage til Elklagenemnda og tipse Forbrukertilsynet om ulovlig markedsføring.